Jeg heter Brede. Jeg er 35 år gammel, gift, og far til tre fantastiske barn. Som barn var jeg stille og forsiktig, og ble ofte ertet og mobbet. Etter hvert som jeg vokste opp, ble jeg høyere og sterkere enn mange andre – og dessverre lot jeg min egen smerte gå utover andre.

I ungdomsårene utviklet jeg mange dårlige vaner. Jeg brukte humor som et skjold, slet med sinne og mørke tanker, og hadde lite retning i livet. I ettertid er det ikke så rart at jeg havnet der – jeg forsto rett og slett ikke meg selv godt nok.

​

Faren min lærte meg mye som fortsatt betyr alt for meg i dag. Han lærte meg å bygge, bruke verktøy, og aldri være redd for å prøve nye ting. Han lærte meg verdien av hardt arbeid og av å stille opp for andre. Men hjemme var det også utfordringer som preget meg, og som jeg måtte lære å håndtere på egen hånd senere i livet.

​

Til tross for alt klarte jeg å fullføre utdannelsen min – så vidt. På det tidspunktet veide jeg over 140 kilo, hadde dårlige matvaner, drakk for ofte, og levde uten mål eller mening. Jeg husker jeg ofte følte misunnelse når jeg så andre leve livet jeg ønsket meg – med jobb, partner, hobbyer og energi til å følge drømmene sine.

​

Det tok mange år før jeg innså hva som egentlig holdt meg tilbake. Det var ikke omstendighetene – det var meg. Vanene mine styrte tankene, og jeg brukte altfor mye energi på å skylde på andre.

Med tiden, og takket være støtten fra min fantastiske kone, begynte jeg å ta et ærlig oppgjør med meg selv. Jeg begynte å forstå hvilke vaner som ødela for meg, og hvorfor jeg hadde brukt så mange av dem som en form for flukt. Etter hvert som barna kom, vokste ansvaret – og motivasjonen. Jeg ønsket å være et bedre forbilde, både fysisk og mentalt.

​

I 2020 bestemte jeg meg for å gjøre en stor endring. Jeg tok en pause fra alkohol i seks måneder – og det forandret alt. Jeg sov bedre, følte mindre stress og angst, trente jevnlig, og hadde mer energi enn på mange år. Da perioden var over, innså jeg at jeg ikke ville tilbake til det gamle livet. Jeg bestemte meg for å fortsette – for min egen skyld.

​

Jeg begynte å lese bøker, høre på podkaster og lære alt jeg kunne om personlig utvikling. For første gang følte jeg at jeg vokste som menneske. Jeg sluttet å skylde på fortiden, sluttet å sammenligne meg med andre, og begynte å ta fullt ansvar for meg selv.

​

Å bryte fri fra gamle mønstre var vanskelig. Jeg hadde alltid lært å ikke ta for mye plass, ikke klage, og ikke tro for høyt om meg selv. Men sakte begynte jeg å utfordre disse tankene. Jeg meldte meg på løp, holdt foredrag, og turte å vise verden hvem jeg virkelig var – uten masker.

​

Da vårt tredje barn var på vei, fikk jeg et tydelig mål: Jeg skulle bli den faren jeg alltid hadde ønsket meg selv. Et forbilde som viser styrke, kjærlighet og ansvar.

​

Etter at jeg sluttet å drikke, føltes det som om jeg hadde fått superkrefter. Jeg begynte å forstå hvorfor noen på min alder allerede hadde nådd langt – de hadde brukt kreftene sine riktig, mens jeg hadde stått stille.

​

Ett og et halvt år etter at jeg endret livsstilen min, fikk jeg jobb som daglig leder. Jeg hadde erfaringen til å klare det, men manglet lenge troen på meg selv. Nå føltes det som en bekreftelse på alt jeg hadde jobbet for – et bevis på at endring faktisk er mulig.

​

Før jeg startet i jobben, nådde jeg også et annet mål: Jeg gikk ned over 50 kilo og oppnådde normal vekt for første gang siden jeg var barn. Det var et symbol på alt jeg hadde endret – ikke bare kroppen, men tankene, følelsene og livet mitt.

​

Siden den gang har jeg fortsatt å utvikle meg. Livet byr fortsatt på utfordringer – jeg går opp noen kilo i perioder, mister treningsmotivasjon innimellom, og må stadig minne meg selv på hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Men forskjellen nå er at jeg har verktøyene, vanene og bevisstheten til å komme tilbake på sporet.

​

Jeg definerer ikke lenger suksess etter andres mål. Jeg måler den i min egen utvikling – i balansen, gleden og roen jeg har funnet.

​

I dag ser jeg på meg selv som en livslang elev. Jeg vil fortsette å lære og vokse helt til den dagen jeg dør. Det er alltid noe nytt å oppdage – og det er det som driver meg.

​

Gjennom denne reisen har jeg funnet min virkelige lidenskap: å hjelpe andre med å finne sin vei til et bedre og mer meningsfylt liv. Jeg vil inspirere mennesker til å forstå hvorfor de er som de er – og hvordan de kan endre seg.

​

For endring må komme innenfra. Ingen kan gjøre det for deg. Du må selv bestemme deg for å ta ansvar, slutte å skylde på andre, og begynne å bygge vaner som fører deg dit du vil.

​

Det finnes ingen snarveier – bare små steg, tatt igjen og igjen, med tålmodighet og ærlighet.

Begynn der du er. Start med små justeringer. Bygg stein på stein, og en dag vil du oppdage at du har forvandlet hele livet ditt.